Hensikten og funksjonen til den tredje orden av Saint Francis innen Svenska kyrkan (FTO) er å fremme åndelig fordypning i hverdagen med støtte fra erfaringer fra klosterlivet. Et liv i fransiskansk ånd uttrykkes vanligvis på følgende måte:
- Å gjøre Kristus kjent og elsket overalt.
- Å fremme en brorskapsånd mellom alle mennesker og dermed bidra til å bryte ned alle slags murer mellom dem.
- Å leve et liv i enkelhet, fri fra avhengighet av luksus, status, ting og penger for i stedet å kunne dele med glede seg selv og sine egne.
Måter å realisere disse oppgavene på er:
- Et fast liv i bønn og gudstjeneste med messen i sentrum.
- Studier av ulike slag, som gir større kunnskap om kristen tro og kirkeliv, om menneskers personlige og sosiale relasjoner, om miljø og politikk og om andre ting som har betydning for omsetningen av det fransiskanske kall til handling. Bibelstudier, både hver for seg og sammen, er den viktigste og mest åpenbare delen av studiearbeidet.
- En aktiv innsats for realisering av Guds rike i enhver religiøs, i kirken eller i samfunnet, lokalt eller internasjonalt.
kjennetegn
Den fransiskanske åndens kjennetegn er ydmykhet, kjærlighet og glede. Egenskapene, eller kvalitetene i hvordan vi lever, er grunnlaget for det fransiskanske livet. De er imidlertid ikke noe vi kan oppnå eller skaffe oss selv, men gaver vi kan be om og personlig forvalte.
Inspirasjonskilden
Inspirasjonskilden for et kristent liv i fransiskansk ånd er for fransiskanerne, i tillegg til Bibelen og den universelle kirkes tro og liv, selvfølgelig den hellige Frans, hans liv og virke og hans vilje til å «leve evangeliet» .
Veien til medlemskap
Veien til medlemskap begynner vanligvis med å melde interesse for å lære mer om fransiskanerordenens liv i FTO til et medlem som er nybegynner eller som har avlagt livstidsløfter i ordenen (såkalt tertiær). Du kan også kontakte ordene via e-post. Som aspirant får du en nybegynnerrådgiver å snakke med, mens du en kort stund vurderer om du vil gå videre. Neste steg er å bli postulant i omtrent seks måneder og prøve, uten å avlegge noen løfter, å følge en personlig leveregel, som da er veldig enkelt utformet. Dersom du sammen med bestillingen finner ut at dette fungerer bra, kan neste steg være å bli akseptert som nybegynner i bestillingen. Du fortsetter da å leve med den forenklede personregelen eller en litt mer detaljert. Det som skiller nybegynneren fra postulanten er først og fremst at nybegynneren er forpliktet til å følge regelen i ett år gjennom løfter. Videre er nybegynneren offisielt tatt opp som medlem av ordenen, noe postulanten ikke er. Nybegynnerperioden varer vanligvis i to år. Hvis både nybegynneren og ordenen finner det passende, fullføres medlemskapet ved å avlegge sine livslange løfter og dermed bli tatt opp som tertiær. Den seriøse intensjonen må da være at dette medlemskapet skal gjelde resten av livet.
En fransiskansk leveregel
Som i alle pålegg plikter medlemmene å holde den vanlige leveregelen som står i ordenens Håndbok. Den forutsetter også at hver tertiær også formulerer en personlig leveregel. Det som kjennetegner den fransiskanske ånden er her gitt et design som er personlig tilpasset hver enkelts spesielle forhold. Regelen kan derfor endres når de personlige forhold endres. Løftet om å ville holde seg til regelen fornyes en gang i året. En tertiær anser sitt medlemskap for å være basert på et personlig kall fra Gud, om å leve sitt kristne liv i inspirasjon fra Frans, et kall som oppfattes som gyldig for livet.
Slik skriver Ulf Callert, tidligere kapellan:
«Som kristen kan du sikkert kjenne deg igjen i de sentrale fransiskanerne, som ydmykhet, kjærlighet og glede. De beskriver karakteristikken ved bibelsk kristendom uten noen gang å ha hørt om Frans. De kan eksistere ikke bare som noe å strebe etter, men også som noe man mer eller mindre åpenbart lever etter. Man trenger ikke nødvendigvis å bli inspirert av Francis for å prøve å realisere dem i sitt eget liv. Enda mindre trenger man en fransiskansk tredje orden for å hjelpe. Men vi, som kanskje godkjenner disse kristne trekkene med vårt intellekt, og likevel har en treghet eller til og med motvilje mot å sette dem i praktisk bruk i våre liv, kan trenge støtte og hjelp til også å leve et kristent liv med større troskap og helhjertet. Vi kan i høy grad trenge den stadige utfordringen som finnes i Frans sitt eksempel slik at vår kristne tro ikke stivner, men utvikler seg og modnes. Kanskje vi også ville vært veldig glade for å ha en leveregel å følge. I så fall kan Francis sine tredje ord gi oss et.»